Øyvind Berg: spørsmål, svar

Øyvind Berg (f. 1959) debuterte med diktsamlingen Retninger i 1982. Hans forfatterskap inneholder både lyrikk, drama og gjendiktninger. Siste utgivelse: Nede fortelling (Kolon 2000).

1. Hvordan former diktets språkarbeid dets ideologi? Det vil si: hvordan reflekterer bruken av grammatikk, syntaks, allitterasjoner, narrativ struktur, visuell struktur, sitater, systemer, framføringskontekst og så videre en mer generell sosial holdning?

Før ble mange dikt skrevet av noen som helst ville holde 365 17. maitaler hvert år. Med én 17. mai i året og en kommunikasjon som bare var så som så, så rakk de ikke mer enn to-tre årlige klimaks. Derfor skreiv de 17. maitaletrengte dikt som skulle tas i andres norske munn på Dagen, over det ganske så ganske land.

Nå minner få nyskrevne dikt om tysk okkupasjon av det frihetselskende norske, mange målbærer tvertimot en følelse av at 17. mai-talemålet har spredt seg som løvetann på alle tiders plen, slik at årets 365 dager står og nikker, lik gode nordmenn godt drukne og løvetann i vind, pyntet i falskhetens gule brokade og broadcasted über alles, og denne vrangfølelsen uttrykkes i motsatte dikteriske vendinger, asosialiserte 17. mainegativer med usammenhengende setninger, løsrevne sitater, halvkveda viser, giddalause rim ‹ alt dette som assosieres med kuppelhuejamring, 18. mai og plump, uansvarlig raljerende humor som oftest gir et useriøst og lite sympatisk inntrykk på folk som passerer til og fra jobben, kjerringa og gubben, gubben og gamla som fnyser med sine rødsprengte, som kulser med sine avstengte, som hytter med sine halvtenkte: mot den poetisk abstinente bermen, som reparerer med høyrøsta dødsmodernisme og prøver å overskride både innkjøpsordninga og stipendpolitikken ved å legge poetiske miner i postnasjonale fjesrynker med humanisme i munnviken og lune glimt av tragisk historieforståelse og ikke å forglemme globaliseringsdebatten, ikke minst når det er krig (og det er det jo), ikke minst når det er fred (og det er det jo), ikke minst utafor diktet (og det skal vi bli to-tre om, minst).

2. Hva slags sosialt liv lever diktet her og nå?

Diktet lever utafor diktet. Endelig en kort setning. Mye stygt kan sies om korte setninger, som virker så vulgære. Men korte setninger er ihvertfall mye mer sosiale enn lange.

Vennlig hilsen,

ØYVIND BERG
VI ØRNBYGDE
BRING DØYVE
GIVERNY BØD
GI BRYNØVDE
NERVØBYGDI
BYN ØVRE DIG
ØV I EDB-GRYN
BIG NYREDØV
BEVRING DØY
ØV BEDYRING
DØGNVYRDIE
BØYGDRIVNE
NIDVERGBØY
YNGRE ØVD BI
DENBY VIGØR
DØV BY I REGN
ØVERBYGDIN
I NEDBØR-GYV
VØRI BEGYND
GI NY BEDRØV
DØV GRINEBY
VIN BYRGEDØ
VERB NIDGØY

__________________________________
15.06.03, nypoesi.net