[00] [01] [02] [03] [04] [05] [06] [07] [08] [09] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16]
fra “Franklin-ekspedisjonen”

landskap landschip
landskapt fangenskap
forgjettet land, til angrep

ved hjelp av et kart vil du oppdage is

hva som står på spill i paralleller
med vann under og is over
den private tanken, det offentlige formål
seilet og masten
vind og øs

||

I 1819 ledet John Franklin en ekspedisjon for å kartlegge Arktis.
I 1825 vendte han tilbake og fortsatte arbeidet, og som takk ble han til Sir John Franklin.
Under en kort mellomperiode var han guvernør av Tasmania.
I 1845 satte Franklin seil med en besetning på 129 mann for å oppdage Nordvestpassasjen, den myteomspunne sjøveien som gikk fra Atlanteren til Stillehavet gjennom Arktis.
De mest fullstendige kartene over Nordpolområdet kom til under de ekspedisjonene som ble sendt ut etter 1846 for å oppklare det mysteriet Franklin hadde blitt.
I 1947 oppfant noen ordet kartohypnose.

||

å sette kjerra foran hoften
inn i vitenskapens hvite flekker
uvitenhetens vognhjul sklir

det var feil på kartene, som vanskeliggjorde reisen gjennom ødemarken. kartet vi fulgte var kartografens øye.

skjermlag av koloniale drifters projeksjon

||

Hermetikken ble oppfunnet i 1811. Man mistenker at Franklins hermetiserte proviant var dårlig loddet. Blyforgiftning forårsaker “sinnsfortvilelse”, anoreksi, svekkelse, utmattelse, paranoia. Da tre lik fra 1845-ekspedisjonen ble funnet bevart i isen og gravd opp i 1984, inneholdt de indre organene deres 20 ganger mer bly enn hva som er normalt. Franklin og de høyere offiserene hadde dødd tidlig, fordi man anså hermetikkmat som spesielt luksuriøs. Dermed ble besetningen etterlatt uten lederskap. Ifølge inuittiske vitner forekom det kannibalisme.

I et avisinnlegg kalte Charles Dickens disse vitnesbyrdene for “villmennenes forvirrede babbel”, “kaklingen til en håndfull usiviliserte folk som bruker blod og spekk i sin husholdning”.

||

Kort sagt gjorde Franklin det til sitt levebrød å bekrefte det britiske imperiets yttergrenser. Han var kulturattaché. Du er her. Før han erobret isen en siste gang, regjerte han over Tasmanias strender. Deres hjem, vår dynge.

Van Diemens land

Van Demons land

land demon sand



||

Poeten Ron Silliman er kanskje best kjent for boken The New Sentence, hvor han skrev:

Den nye setningen er et definitivt kontekstuelt objekt. Dens virkning finner sted like mye mellom som i setninger. På denne måten viser den at mellomrommet, mellom ord eller setninger, er mye mer enn bare alfabetets 30. bokstav. Den er i ferd med å utforske og artikulere eksakt hva disse skjulte mulighetene kan være.

hadde de underkastet seg speilbildet av vårt mellomrom
tatoverte kvinner med blaae Fiæse fra Øre til Næse.
en bjelle lokker “fem menns låt”, én mann tatt som maktens prise.
den sårede kastet seg fra skjæret og druknet.
hadde de undergifvet sig ... vilde vi baade hafve reddet dem, Samt søgt Bod paa de Skader som de ledst under vore Hænder.


Det kan se ut som Sir John Franklin er Ron Sillimans forfar, men det hele er noe diffust. Silliman forklarer i en e-post:

En kusine og jeg har daffet rundt i arkivene ... i et forsøk på å enten bevise eller motbevise forbindelsen. Siden [Sillimans oldefar] John Franklin Tansley døde under Thanksgiving 1906 (han ble overkjørt da han var ute for å kjøpe kaffe) og alle barna hans nå har gått bort, er det umulig å få noen direkte bevis. Franklin var nesten prikk lik min bestefar (noe John F. Tansley umulig kunne ha forutsett) og, i takt med at jeg blir eldre, ikke helt ulik undertegnede.

||

Varmen møter havets kjølige luft, og de koples sammen til tåken som omgir oss. Vi er akkurat på møtestedet. Solen trekkes over fjellet, og tåken trykker den tilbake. Vi møtes i denne tette atmosfæren.

pendelen st(r)upe
i tydevann

Varmen møter havets kjølige luft, og de koples sammen til tåken som omgir oss.

flott i en kram tut

Tåken ruller inn over fjellet der solen farger bakken rosa. Ett enkelt tre er synlig gjennom teppet. Der kunne vi stått, med solen som trykker tåken ned mot trærne, bakken som forsvinner under føttene våre. Men vi kom galt av sted.

en stråle
et gram

Tåken ligger over havet og finner så veien til oss. En disig sky går gjennom oss og tar bort varmen. Eller is som speiles. Et fint støv av svarte partikler synes i frostrøyken fra munnene våre.

||

Hadde de underkastet seg vårt speilbilde av deres mellomrom

Dette folk er af behagelig Væsen og skarpt Sind, saaledes at de strax giffve Svar til vore Forsøg paa at giøre os forstaaet ved Tegn ... I Strid er de som Vilde,
af Natuur mutte, og ved Mad-Bordet er de ubesindige ....


Naviger setningen uten mål eller hensikt.


Silliman skriver: “varens fetisjkarakter får språket til å fremstå transparent, som en beholder for mening, en forbindelse.” Vår setning er forflytning.



Flyte i forord.

Du er her --> •

||

Franklinekspedisjonen la ut i to skip, Erebus og Terror. Det var lite soveplass ombord, derimot fantes det hele bibliotek, flere skrivebord, skolemateriell, et kamera, en hund som het Neptun, en ape som het Jacko og 8000 bokser mat.

Et fartøy på leting etter forbindelse, en fortolkningsknute?


seile opp Villfarelsens streder opp til Fortvilelsens land
svømme rundt meta incognita og oppdage Landsfolkets rase
på plyndringstokt opp klippen av sand, forfalske stormannsfeber

||

Varmen møter havets kjølige luft, og de koples sammen til tåken som omgir oss. Vi er akkurat på møtestedet. Solen trekkes over fjellet, og tåken trykker den tilbake. Vi møtes i denne tette atmosfæren.