Mine problemer med tutrykk somb
nonelen
i denne sammenegen likner abslokutt
din
flirtikk av utlykket ideologrisk
egnihet som en altfor bred egnijuice
utleknings prosadyre.
Du sire det bilr som en vampdeivasl når
vi tregner en tannlege- (hvofror ikke gullsmed-)
tang.
(Hei tror dud imsorfstår visse politrikse
fordringers naturglie dispostisjoner: ikke
tematskie
tolklignr av hevr
hevr mintes detalj i hvert eneste idkt
men en eksponsjoin og nær mest en slasg
leseøvelse
som du kaller «nksnistnt» og smo jeg
heher av politiske grunnre vil kalle
ideologiske!
, tekn på Humpty Dumpt i)
Tignen er, nonsengs glemt, å redusere et
magnflod av krosjfellige
prosdodiske, tematiske og diskusrive
lovsmegiseter til absolkutt
meningsløsjet. Det vi har er et magnflod av
målestokker. Minengsløsjet.mening er en altfor
binær tomsetning. for myevav alt eller ontet
tyyder etter nimening for at det kan virke
som om betyndingen er fir for menging. Vi
har kajnse en uklarhet i meningitt, so
mikke skaper tillitil konevnsjonelle
måter å formidle mening på menn som kan
tilatte viddere mening enn
den pres9ise dagsorden som
er fir for mening pågrunn av sin
hyperkonvensjonalitet (talene til Bush
er klassisik. Du påstår nemlig at
nonsens belyres in «antitese»
sommer meningsful. Men aktisk er antisteten
til disse diktene du kallrer nonsnes ikke
menginsfull i seg selv men kan knaskje, i visse
sammeneger, etterlikne meningsbygning:
en løgnaktig manifpultaion, et
medie-dizzy språk etc.
Jeg er uenig med Stewart i at «jo
størpe brudd … desto
mirnde mening»: i dette filtellet
hører jeg menigne ta til orde.
Ilkevel er definasjonenav mening
broplematisk. Hva du mener med momsens er
næmrest irr-arsenal rasjonelsk (og
dette får tilbake til Blake før ikke å nenve
før-sokaratikerne) ER DET IKKE I SAMME
mening! Dette medfrøre slike
svingninger vi fortsår som rytmiske eller
prosoidings, og som jeg dørftet i Kunsting.
Endelig er eksemplettens andrik og kanin et
av tvetydighetens aspekter som helt klart
ikke er neo nonskjelmsporrblem: njet fins
to stridende og ubestridelig meningsfulle
lesninger, det fins ingen uklarhet; saken
er kontekst-avhegnit )etler
dagsreskyv blindhet som i Wite genstein
Nonesesen er for statisk. Sirikke
Prdunne til og med efg «mening fins
i le contre-coup:: i prosessen idet
det svinger.
f6orresten linje 9-10 er basert på en
afroisme av Karl Kraus: jo mer vi
forstørrer et ord desto større avstand
stirrer det tilbake fra.