nypoesi 3/06

boligbyggingen på sletta. T-banesporet, skjeningen i en sving, bremselyder

fotgjengerundergangene, sykkelhjulet framover
pushet, denne oppdrevne farten som holder
undergangen igjen
lyset i tunnelen, slettene og blokkene som reiser seg
foran horisonten med den hvite stripen lys
den virkelige undergangen

eller et løfte

ja, for der jeg kom fra var himmelen alltid grå og det regnet
over betongblokkene, asfaltveiene, fortauene, lyktestoplene, alltid
gule fisker seilende rundt på svart keramikk fra finsk arabia
fin kombinasjon
svart og lysende

fettet hadde glød,
det var fint fordi det fantes, fint stoff for hjernen
fin svart støpejernspanne
med sytten smørstekte fiskepanetter

så spiste vi grilla kylling med potetgull for første gang
det er det slutt med nå
å kombinere likheter, vått fett med tørt fett, fordi det var den nærmeste assosiasjonen
til chips, nå spiser vi kylling hele tida, pestokylling med pasta, fileterte, marinerte, strimlede, wokede, amerikanske friterte poteter
er kun et eksempel, jeg mener bare at sprangene ikke var så store, mellom forbruk og sparsommelighet, vi levde jevnt over normert men
ingen stilte spørsmålstegn ved å tørke av seg på beina før de gikk inn til noen,
høy eller lav

ja, det var enklere før, der jeg kom fra
etter krigen sa det seg selv
at olje hadde mange nærliggende muligheter (grilling, fritering, ja, veien fra kyllinglår til chips var kort),
at føtter fikk konsekvenser for gulv (slitasje, skitt og dermed filleryer)
at tæring ble satt etter næring
der jeg bodde

men hvor lenge kan jeg holde på den historien

jeg skal si det som det er
dersom det er mulig:

det regnet ikke alltid, men det regnet,
ikke alt var betong, men det var
tross alt, en betongerfaring


ekkoet i svingen ved drikkevannsreservoaret
sykkelhjulet som peker nedover
nedover på grusvei
en femtenåring som svetter i nakken
etter en tur rundt vannet
på slutten av syttitallet
har denne kroppen kommet og blitt borte
fra et utall steder
rekkehus- og blokkleiligheter, oppganger, stasjonsområder, klasserom
som jeg må forandre
men hvorfor